Arne Gaar Testo

Arne gݥr mot dݸra,
tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra fݸr av.
Er som vanlig kledd i svart,
et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart.


Trappa virker jݦvla lang,Arne nynner pݥ en depresiv sang.
Nede venter nݥkk en dݸr,"fݸr jeg nݥr den"tenker Arne
"er jeg sikker pݥ jeg dݸr."

Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars fݸr han finner
svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig
ben,ݥ vips der knuses annsiktet ,nݥ e`kke Arne sݦrlig pen.

Nakken brekker med et tݸrt , sprݸtt knekk,
Og hjernen tyter ut av en diger sprekk,
begge ݸya spretter ut.
"Ý❦,nei" tenker Arne "jeg ser ikke ut!"

Det er bare stjerner som er ment for ݥ skinne.
Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barn pݥ 4,
hadde gleden av ݥ finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang.
sݥ psykiatriens stille,det blir sjelelige sݥr.
Men barnet bare smilte"det var bedre enn pݥ tv!"
det var bedre en pݥ tv,det var bedre en pݥ tv,
det var bedre -enn --pݥ--t-v!