Testo Epilog Dismal Euphony
"Ekko i det høye fjell
hvem er du?-
Hvorfor skjuler Du ditt ansikt?
Hvorfor svarer Du og skremmer
meg med mørkets gru?"
En gang pÃÂ¥ sin ville ferd
kom han til en kroket sti
over stygge bratte uren
TÃÂ¥ker svevde tunge, bleke
om de klamme klippevegger.
Ensom i den dype dal
sorgen strømmer inn med velde
Kalde, klamme tÃÂ¥ketÃÂ¥rer
dryppet stilt fra svarte fjellet
Høyt til taket, trangt til veggen,
triste toner klinget dypt.
Ensom, ensom var hans sjel,
ensom i den tause dal.
Selv i fjellets dype hule
fantes ingen fred og glemsel,
graven var for stor og vid.
Tungt han bar ei bør av lengsel
mot mørknede sjelers sal.
Opp imot i nøkne vegger
skrek det fra hans bleke ansikt:
"Er da livet bare sorg?"
Tungt ifra det mørke gjemme
svarte der en lukket stemme:
"Bare Sorg".
Stille
Ser dine tanker
Et bad i tÃÂ¥ke og blod
Del mitt kjaerlighets
ingenting
Jeg er bare mÃÂ¥nens,
den erneste
Smak mine ord
Sirkelens ÃÂ¥pning har fredens uro
Jeg famler bak lyset
jeg klatrer i garnet som er grÃÂ¥tt
Av grÃÂ¥ tÃÂ¥ke pÃÂ¥ solens rygg
(Music by Austrheim & Asbjorn)
(Arranged by Austrheim)
(The poem is based upon Theodor Kittelsens "Ekko")
(Completed by Keltziva & Austrheim)