Lunatic Testo

En sigende tݥke
hang i slݸrete strimler
langs bergveggens kam
Et ݸde frostrike lݥ
for mine bare fݸtter

spir av is, is av livets kilde

Langt borte, bakom fjerne skrik
langt borte, som fra en gammel drݸm
hvisker en sorgelig stemme
grݥter en forlatt stillhet

Alle porter bak ham stenges
alt er frossent og dݸdt
Skodda siger over land
inn fra ݸde hav

Mݸrke omriss tݥrner seg opp
skjult i tݥkedisen
(kulde, ingen sang)
Det dunkle slottet Moria
ruver drott mot himmelen
(frost, kan ei fryse)

Jeg lݸfter hendene
opp mot blanke spir
ݸynene trݸtner, jeg siger pݥ kne
kulden, min sjel den frir

Vest, over breen
Det siste solgull pݥ norske fjell
synker i dyp en grav
Ser det siste lyset
forsvinne ned i isriket
Fullmݥnen stiger over meg
stridende inn i herredݸmmet
til den dݸende sol
som blir blekere og blekere

Den store lampe slukkes sݥ stilt
natten fݸlger pݥ kveld
Dysterhetens rike venter der
i mݸrkskodda, over et gjel

"Dauden kjem"